Ytterst på Romsdalskysten, med storhavet stående rett inn, finner du Sandøya. På en karrig knaus i Hamnevågen, med utsikt ned til småbåthavnen, har arkitekt Tone Sandøy skapt en moderne og stilren fritidsbolig, perfekt tilpasset terrenget rundt.
Tones far er født og oppvokst på øya, og både Tone og søsteren har feriert her siden barndommen. Nå har den nye hytta på søstrenes barndomsøy, blitt storfamiliens viktigste samlingspunkt på tvers av generasjoner.
Det at stedet har så stor betydning for familien, la også noen krevende føringer på prosjektet.
- Det var en utfordring å planlegge et prosjekt som både skal ha muligheten til å ha plass til alle når vi ønsker det, men også være et hyggelig sted å være hvis vi er færre, sierTone.
Resultatet er en fritidsbolig på litt over 200m2, som har deler som kan låses av når de ikke er i bruk. Løsningen har blitt så vellykket at Tones far, som også er byggherre, er på Sandøya så mye han kan. I Molde har han nettopp flyttet fra hus til leilighet, fordi Sandøya er der familien helst vil møtes. Her lever de i ett med elementene.
- Vær er den største tematikken her ute. Det er mye vær, og tøft vær. Dette har gjennomsyret hele løsningen med rom, volum og materialer.
Lunhet og spektakulær utsikt
Tone forteller at familien har lært hverandre bedre å kjenne ved å arbeide med hytten. Hun har strebet etter å fine en fin balanse mellom de forskjellige brukernes behov og ønsker, og samtidig sikre en arkitektonisk helhet.
Hun har brukt store vindusflater for å åpne opp for natur, utsyn og godt dagslys, uten at det går på bekostning av lunhet. Det var et ønske om å få naturen tett på og ta inn den flotte utsikten, men likevel ikke åpne opp så mye at man ikke kunne føle seg skjermet.
- Når man skal planlegge for flere, så er det også forskjellige oppfatninger om hvor åpent eller lukket man vil ha det. Jeg har prøvd å tilpasse alles behov og oppfatninger. Jeg tror vi har truffet, forteller Tone. Mulighet for store formater levert på skreddersøm og materialer som garantert kan tåle de tøffe værforholdene, med mye vind, regn og saltvann, bidro til at både de estetiske og funksjonelle kravene ble møtt.
De smekre mørke aluminiumsvinduene fungerer som en tøff og god kontrast til både innvendig og utvendig kledning. Fasadene har en miks av eksponert betong og teglsteinsflisen Petersen Cover – robuste materialer som ble valgt for å passe godt inn i knauslandskapet rundt. Teglsteinsflisen har en litt ruglete, ujevn overflate, og de store vinduene i aluminium har en oppstrammende effekt på den røffe kledningen. Innvendig er veggene kledd med en lys og elegant poppelfinér, gulvene flislagt med storformat flis.
- Det handler om å få til en god helhet. Det har vært veldig viktig med robuste materialer som skal tåle mye, både av værforholdene og av oss som skal bruke stedet. Derfor har valget falt på flis på gulv som tåler skitne støvler som løper inn og ut, tegl som skal vare i flere hundre år og aluminiumsvinduer som vi vet skal tåle klimaet og ikke gi oss noen unødvendige bekymringer. Men dette er alle harde materialer, som alene kan gi et litt for kaldt uttrykk. Derfor har vi innvendig valgt å kle store deler av boligen med tre, både på vegger og himling. Og etter hvert som møbler og annet interiør blir valgt ut, er tre et naturlig valg. Jeg menervi har lykkes med å sette sammen en materialpalett som totalt gir et varmt uttrykk, sierTone.
Noen diskusjoner har det nok også vært i lokalmiljøet, på valg av så store vinduer og plasseringen av de. Tone forteller at på Sandøya i gamledager hadde man som regel ikke vinduer på sørveggen fordi det var for værhardt, og disse spillereglene kan nok sitte litt i ryggmargen hos folk enda.
-Heldigvis er dette ikke noe tema i dag. Produktene er så gode at det er helt uproblematisk å planlegge med store vindusflater der man før ikke ville gjort det, sier Tone.
Tone og faren har samarbeidet tett for å gjøre bygget så funksjonelt som mulig, og samtidig ta hensyn til naturen rundt. Tone har utnyttet den flotte tomten med tanke på å få de beste synsvinklene til utsikten mot både bryggemiljøet og det mektige storhavet utenfor. Det har vært svært nyttig at både hun og faren kjenner stedet så godt.
- Jeg ville for eksempel ha utsikt til solnedgangen samtidig som bygget skal ligge lavt i terrenget. Samarbeidet med far, som kjenner de lokale vær- og vindforholdene, har ført til at vi også har skapt lune uteplasser i le for nordavinden. Vi har jobbet mye med å finne frem til hvilke forhold det er viktig å ta hensyn til, slik at vi har sikret oss arealer som er gode å bruke, forteller Tone.
Hun har jobbet mye med landskapstilpasning for å få bygningen godt integrert i terrenget, selv om den er stor. For alle andre enn de som bor på eiendommen ser det ut som om bygningen har én etasje i stedet for to.
Hensynet til naturen og omgivelsene har vært øverst på Tones agenda gjennom hele byggeprosessen. Det var viktig for henne at det ferdige resultatet skulle ha et særegent og moderne uttrykk, uten å provosere for mye.
-Når man bygger på et så lite sted må vi ta hensyn til omgivelsene. Øya har fra før en variert arkitektur og oppgaven var ikke å tilpasse seg en stedlig stil. Det viktigste var da å jobbe på lag med naturen og finne et formspråk som ikke virker fremmed og hardt mot landskapet. Volumet er brutt opp slikt at det gir dybde og variasjon, og taket har fått en bølgeform som speiler knausene rundt.
